International success!

“Keep saying their names” is now sold to 24 countries, including Chinese, English, Spanish and Russian.

Utsikten fra vinduet

Frankfurter Allgemeine Zeitung har bedt forfattere i forskjellige land skrive en tekst om utsikten fra vinduet. Her er mitt bidrag:

UTSIKTEN FRA VINDUET // mars 2020

«Det er en sann menneskelig egenskap å ha medfølelse med dem som blir hardt prøvet; det sømmer seg for enhver, men det kreves særlig særlig av de som selv har trengt trøst og funnet trøst.»

Slik begynner «Dekameronen» av den italienske forfatteren Giovanni Boccaccio, antagelig fullført i 1353. Verket handler om ti unge menn og kvinner som flykter fra pesten i Firenze, og bosetter seg i et herskapshus på landet. For å få tiden til å gå, bestemmer de seg for å fortelle hverandre historier. Hver av dem skal fortelle én historie, hver dag i ti dager, pluss én historie fra forfatteren selv, slik at samlingen består av 101 noveller, som sammen danner et bilde av livet på den tiden. Noen av dem forbausende profane, gudsspottende og frivole, oppdager jeg, da jeg tar ut igjen det første bindet fra bokhyllen, og setter meg ned i stua for å lese videre, med utsikt til hagen.

Livet i karantene

Det er midten av mars 2020, nesten syv hundre år etter Svartedau- den, og et virus med det poetiske navnet Korona har tvunget folk inn i husene sine. Mange nordmenn har gjort som i Dekameronen, og reist til hyttene sine, men er blitt beordret hjem igjen i karantene av staten. På fredag ble skolene til barna mine stengt. Min kone, som har vært på jobb- reise utenfor Norden, er satt i fjorten dagers karantene. Serveringsstedene er stengt, og her sitter vi i forstaden, innelåst med hjemmeskole og hjemmekontor. Dagene går.

Maten blir levert på døren. En og annen skjære kommer flyvende og setter seg på en av telefonledningen, og vipper på stjerten før den flakser videre, på jakt etter mat, eller gode kvister til å bygge reder med.

Bak vinduene i de andre husene lever naboene også i karantene. Jeg ser dem tråkke rundt i stua. Noen ganger vinker vi, halvveis lattermilde, eller pra- ter litt over hekken, i et forsøk på å dempe den frykten som siver inn gjennom nyhetene, og alvoret som ligger i denne sykdommen. At den kan være dødelig. Ikke først og fremst for oss som er friske, selvfølgelig, men for eksempel for moren min, som har hatt kreft, eller for barn i flyktningleire, som er stengt inne i områder uten grunnleggende infrastruktur, som vann, varme og kloakk. Vi holder oss inne. Turneene i utlandet er avlyst, og det samme med oppdragene i Norge, men det er ikke verre enn som så. Plutselig har jeg tid til å fordype meg i arbeidet med en ny roman..

Zoonoser

Med Svartedauden var det annerledes. Sykdommen tok livet av halvparten av befolkningen i Norge, og la så mange gårde øde at det har blitt et etternavn, som hos den norske fotballspilleren Martin Ødegaard: Øde (verlsassen) Gård (Bauernhof).
Forskjellige former for sykdommer har fulgt menneskeheten fra vi begynte å slå oss ned å ha husdyr, for tolv tusen år siden. Influensaen kommer hvert år, i en ny og mutert utgave, slik at fjorårets vaksiner ikke fungerer.

Vi har hatt kopper. Meslinger, kusma (og jeg husker den pinefulle ventingen på barneskolen, da vi stilte oss opp i en lang kø med T-skjorten rullet opp, i på- vente av å få vaksinen av sykepleieren. Den dunkende ømheten som kunne bli sittende igjen i dagevis, før den gradvis ble forvandlet til et sirkelformet arr på overarmen. Et merke for alle som skulle bli værende friske, og som viruset skulle gå forbi.

I et essay om fugleinfluensaen skriver den norske biologen Bergljot Børresen om opphavet til alle sykdommer, helt tilbake til Det Gamle Testamentets epidemier. Hun kaller dem Zoonoser. Teorien går ut på at vi har tatt dyr som i naturen har levd adskilt, og ført dem tett sammen. Det har også ført til at virus som ikke gjør skade i en gris, kan blande seg med virus i en and, der viruset muterer igjen i møte med mennesker, og blir til et nytt influensavirus hvert år. Slik oppstod kopper hos mennesker fra kukopper, og slik er det virus som ikke gjør skade i flaggermus, kan smitte over til oss, slik det sannsynligvis gjorde på et matmarked i Wuhan i fjor. Nå blir disse markedene stengt, etter påbud fra kinesiske myndigheter. Som den norske forskeren skri- ver, er vi nødt til å endre måten vi produserer kjøtt, melk og egg på, for dette handler ikke bare om kjøttmarkeder i Kina, men om produksjonen i hele verden. Hvis ikke vil disse pandemiene fortsette, under stadig nye navn.

Påminnelsen

Nå har det blitt torsdag, og solen stråler ut over Oslo. Noen barn er ute og øver på å sykle med foreldrene sine. Kvister løftes opp over hekken i en av hagene, og bæres bortover uten at menneskene under blir synlige. Vi skal fremdeles være inne minimum en uke til, antagelig lenger, men det kommer til å gå over, slik alle kriser gjør. I vår tid finnes for første gang muligheten til å hindre utviklingen av nye virus, og tiltakene er allerede på vei. Likevel har pandemien ført med seg en påminnelse.

At livene våre er bundet sammen, og alltid har vært det. Vi sitter kanskje bak hver vårt vindu, men vi deler de samme ønskene for vår våre nærmeste.

Vi deler de samme håpene og behovene. Det er den samme verdenen vi kikker ut på, og den samme verdenen vi deler. Også de samme mikrobene.

Mars, 2020

Leksikon om lys og mørke til scenen!

Trøndelag teater har kjøpt de sceniske rettighetene til “Leksikon om lys og mørke” og skal sette det opp på hovedscenen i 2020. Det kunne ikke ha vært en riktigere scene, for teateret er selv med i romanen. Teatersjefen Henry Gleditsch ble arrestert og drept som et et av de ti sonofrene, 7. oktober 1942.

//

Trondheims main theater has bought the rights to turn “Keep saying their names” into a play that will be on stage in 2020. There couldn't have been a better stage for this play, as the theatre itself is part of the novel: The director of the theatre, Henry Gleditsch, was arrested and shot at Falstad as one of the 10 men, on th 7th October, along with Hirsch Komissar.

Fantastiske anmeldelser for "Leksikon om lys og mørke"!

Her er et knippe av anmeldelsene fra boken i forskjellige aviser:

https://www.vg.no/rampelys/bok/i/wEQM15/bokanmeldelse-simon-stranger-leksikon-om-lys-og-moerke

https://www.dagbladet.no/kultur/simon-stranger-med-sterk-rapport-fra-fryktens-hus/70048042

https://bokelskere.no/bok/leksikon-om-lys-og-moerke-roman/533123/

Lofoten

Jeg er tilbake i Lofoten, denne gangen for å møte ungdommer i Leknes, og for et bokbad med Kjersti A. Skomsvold.  

image.jpg

Anmeldelse i aftenposten

Anmeldelse (Simon Stranger): Enkel, inderlig og brennende

Verden bryter seg inn hos norsk ungdom. Den nøkterne stilen fremkaller virkeligheten sylskarpt. Mette Hofsødegård

Oppdatert: 30.aug. 2014 13:37
Lagre artikkelen i leselisten

Roman - ungdom

De som ikke finnes

Simon Stranger Cappelen Damm

Fra 12 år
Emilie la igjen en skjebnesvanger ledetråd i livet sitt da hun var på ferie på Gran Canaria. Den illegale båtflyktningen Samuel fra Ghana fikk en lapp med adressen hennes på. Denne

lappen fører dem sammen i Oslo.
Trilogien om Emilie avsluttes med en papirlapp fra Samuel.

Viktig bok

Det er forskjell på bøker, og noen få er viktigere enn andre, mye viktigere. Denne boken av Simon Stranger tar et nesten brutalt tak i meg, river meg ut av den profesjonelle anmelderrollen og fører meg inn i en ufattelig brutal og hjerteskjærende virkelighet. De som ikke finnes handler om unge papirløse flyktninger representert ved Samuel. Han som med håp og mot vil skape en forskjell for seg og sine nære, men som systematisk ribbes for verdighet og fremtidsmuligheter gjennom overgrep. Og om hun, som engang ville redde verden, og særlig Samuel som hun ble forelsket i. Men som skremmes og vemmes når han dukker opp i hennes trygge hjem. Vil foreldrene merke at en fremmed har vært på besøk?

Kontrastene er grelle, og representerer moralske umuligheter. Samuel er den som ikke kan finnes, fordi han er umulig å forholde seg til seg.

Virkelighetsnært

Stranger bruker ikke store ord, et innfløkt plott eller poetiske bilder. Han tar tredjepersonperspektivet, og med et virkelighetsnært journalistisk språk forteller han sin historie. De realitetene han forteller om er sterke nok, og karakterene er troverdige uten at han går veldig tett på dem. Valget av stil er effektivt. Med detaljer og innsikt. Om illegal transport inni en container, i stummende mørke, med dobøtte og oppkast. Om å være narkotikaselger og gutteprostituert. Om nattlig vask av barnehager og offentlige kontorer i Norge til tjue kroner timen.

Mottageligheten for smerten i verden, både den nære og den større og litt fjernere, er forskjellig fordelt. Denne boken er en utfordring til de som egentlig er lei av å se seg i speilet og fundere på om selfien er bra nok til et nytt skoleår. Og den er en utfordring til de som er lei av å kjenne på å være sliten av sin egen medfølelse. Men mest er den en utfordring til alle som lar seg bevege, og som tenker: dette er umenneskelig, dette er urettferdig, hva kan jeg gjøre?

Stranger viser de uutholdelige moralske situasjonene vi står i når alle forsøk på å holde dem på avstand er borte. Det er en brennende intensitet i spørsmålene han maner frem. Og det drønner i mangelen på svar fra de voksne, de som ikke skal få se at Emilie har hatt besøk, de som vil slippe å bekymre seg over det umulige.

Med alt han skriver og ikke skriver, gjør Strangers bok seg gjeldende, slik bare få bøker evner. Publisert: 30.aug. 2014 13:37

 

art

ikkelen i leselisten

 

SISTE FRA ANMELDELSER

VIS KOMMENTARER

 

Jazzlydenav2015

«Tankevekkende, perspektivrik og brennaktuell folkefiende»

KristianSkylstadviseross ødeleggelsens poesi

Synger med stjernene

Slikskalduværesosialpå mobilen i år

Kringlen skriver kunnskapsløst om lederes helse

 

"De som ikke finnes" er ute.

Ny roman for ungdom. Og for voksne. Ifølge Dagbladet; for alle.

Det har gått fem år siden "Barsakh" kom ut. Mange lesere har spurt om hva som skjedde videre med Samuel, og jeg har ikke visst svaret, slik jeg aldri gjør.

I 2012 kom "Verdensredderne", som fortalte om Emilies liv, noen år senere.

Her er avslutningen. Fortellingen om Samuel. Om papirløse flyktninger i Europa. En roman om å være uønsket. Om strukturell urettferdighet, og om det å gradvis miste troen på fremtiden.

Boken har fått strålende mottagelse.