Romanrester, del II

[Enda et fragment. Blant de siste som røk ut. Til tross for at det foregår ved Rolf Strangers plass.]

*

På Rolf Strangers plass, mellom rådhuset, sjøen og den gamle festningen ved havnen i Oslo, står statuen av en kjent norsk soldat og seiler: Peter Wessel (1691-1720), senere bare kalt "Tordenskjold".

Ifølge min svoger som driver med slektsforskning er vi muligens i slekt, siden familien min også har en forgrening til Wessel-slekten. Tordenskjold deltok i en rekke slag, han seilte rundt halve kloden, blant annet til Karibien, men døde ung, etter en tragikomisk krangel. Utgangspunktet var en uenighet om eksistensen av fabeldyr. Under en middag ved en bankett i Tyskland fortalte Tordenskjold sin bordkavaler om en mann han hadde møtt, som virkelig trodde at Hydra fantes; et slangeliknende vesen med syv eller åtte hoder og fire bein med skarpe klør, ja, han hadde til og med påstått at han hadde sett et utstoppet eksemplar med sine egne øyne et sted i Hamburg. – Er det ikke helt utrolig hva folk kan få seg til å tro, avsluttet Tordenskjold, og skar et stykke av kjøttet på tallerkenen. Folk rundt ham hørte begeistret på. Han merket hvordan blikkene deres hvilte på ham, hvordan kvinnene i nærheten så på ham. Idet han skulle til å føre gaffelen mot munnen, snudde en mann seg rundt fra bordet ved siden av, og sa at det var han som var hovedpersonen i fortellingen. Tordenskjold hadde ikke lagt merke til mannen før nå, men kjente ham igjen med det samme. Det var ham. En krangel brøt ut. Mannen sto på sitt, at dette dyret virkelig eksisterte, og fant seg ikke i å bli latterliggjort på denne måten. En kelner kom bort bordet og ba mennene høflig om å fortsette diskusjonen utenfor. Tordenskjold reiste seg. Så alle blikkene mot seg, og kunne ikke annet nå. Kunne ikke ta det tilbake, men måtte fortsette ut av den store salen.

De kom ut på plassen. Diskusjonen ble til et slagsmål. Knyttnever på gårdsplassen. En kamerat kom i mellom dem, og sa at de heller fikk gjøre opp på en verdig måte, dersom det virkelig skulle være så mye om å gjøre, og de to mennene avtalte å møtes til duell dagen etter.

Soloppgang. Sverd. Kniplingskrager og skinnende støvler. Lyden av klingende metall som ble kastet tilbake fra murveggene på gårdsplassen. Tordenskjold tok et raskt skritt fremover, stakk sverdet fremover i en hurtig bevegelse men bommet. I det samme kjente han sverdet bore gjennom magen. Metallet som gled inn, og som gled ut igjen. Han sank sammen. Motstanderen beklaget seg med det samme, slapp sitt eget sverd i bakken, og forsøkte å hjelpe ham opp, men det var for sent. Folk stormet til, og Tordenskjold ble liggende på ryggen og se lyset mot festningstårnet. Noen timer senere var han død. Hydra hadde krevd sitt første liv.

(Det hører med til historien at mannen faktisk ikke løy. Det fantes virkelig et slikt utstoppet eksemplar i Hamburg på den tiden, som også samtidige biologer referer til. Det mannen bare ikke visste, var at monsteret var sydd sammen av forskjellige dyreskrotter. Carl von Linné skriver i en av sine bøker at han bare behøvde et blikk for å kunne slå fast forfalskningen. For Tordenskjolds del kostet dette påfunnet livet.)

Transient
Transient